|
Det Norske flagget
:: PRIVAT FLAGGING 
:: FLAGGHISTORIE
FLAGGDAGER I NORGE
1. januar Nyttårsdag
21. januar HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
6. februar Samefolkets dag
21. februar HM Kong Haralds fødselsdag
1. påskedag Varierende dato.
1. mai Offentlig høytidsdag
Torsdag 5. mai Kristi himmelfartsdag
8. mai Frigjøringsdag 1945
1. pinsedag Varierende dato.
17. mai Grunnlovsdag
7. juni Unionsoppløsningen 1905
4. juli HM Dronning Sonjas fødselsdag
20. juli HKH Kronprins Haakons fødselsdag.
29. juli Olsok
19. august HKH Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
22. september Prinsesse Märtha Louises fødselsdag
25. desember 1. juledag
Utenom de offisielle flaggdagene er det også vanlig å flagge på FN-dagen 24. oktober. Enkelte velger også å flagge langfredag, uten at man kan si at dette er vanlig.I tillegg skal det flagges på dager med stortingsvalg, eller når regjeringen av ulike årsaker bestemmer det.
Privat flagging
I Sør-Norge heises flagget i månedene mars-oktober kl.08.00, i månedene november – februar kl. 09.00. Flagget fires ved solnedgang, men ikke senere enn kl. 21.00.
I Nordland, Troms, Finnmark, på Jan Mayen og Svalbard heises flagget i November til og med Februar kl.10.00 og fires kl. 15.00.
For privatfolks bruk av flagget har vi bare retningslinjer for god skikk og bruk. For offentlige myndigheters flagging er det derimot egne rettslige regler. Det som av mange anses som privates gode skikk og bruk, ligner på en del av påbudene til det offentliges flagging.
Da kong Olav V levde var hans fødselsdag, 2. juli, offisiell flaggdag. I Norge har vi ingen tradisjon på å flagge offisielt for avdøde konger eller familiemedlemmer. Privatpersoner kan imidlertid gjøre dette – Ja, de kan flagge for toppgevinst i Lotto, for sin egen bursdag eller for seier i en fotballkamp. Privatpersoner er heller ikke bundet til klokkeslettene som er satt for heising og firing av flagget. Har de flaggstang, er det bedre at de heiser flagget en time før og firer det en time etter de fastsatte klokkeslettene, enn at de lar være å flagge. Likevel er det god skikk og bruk å følge en del av hovedreglene i det offentliges flaggreglement.
Flagging på hytta er en god skikk, og du følger samme regler for flagging som ellers.
Flagget skal vel helst bare brukes fra bil 1. mai og 17. mai. Flagget skal festes godt til bilen, for eksempel bilpanseret.
Ved sorgmarkering skal flagget først heises til topps og deretter fires en tredel fra toppen av flaggstangen. Etter gravleggingen skal flaggene heises på hel stang når kirkeklokkene ringer.
Hvordan heiser vi det norske flagget når vi skal ha det opp på en vanlig frittstående flaggstang ? Jo, det skal heises ”bestemt og jevnt”. Flagglinen skal holdes stram, både ved heising og firing. Flagget skal aldri berøre bakken under heising eller firing.
De private balkongflaggene kan heises og fires som et stangflagg. Noen balkongflagg har line og kan fires på halv stang ved sorgmarkering.
Flagget skal oppbevares slik at det ikke er krøllete og sjaskete når det skal brukes. Flagget skal ikke være falmet, og det skal repareres hvis det har fått rifter og skader. Er flagget i så dårlig forfatning at det må kasseres, er det to måter å gjøre det på: Enten ved å brenne flagget, eller sprette fargene fra hverandre, slik at det ikke kan ”vanæres” senere.
.
FLAGGHISTORIE
Det norske flagget er «Norge vårt land», vår historiske arv, og under krigen var det et motstandssymbol. Quisling-regjeringen tillot nemlig ikke flagging utenom de offisielle flaggdagene.Både den andre verdenskrig og norsk idrett har vært med å gi det norske flagget dets sterke symbolverdi i dag. Norsk idrett bruker og ærer flagget over hele verden og i alle media.
Den 15 desember 1998 er det hundre år siden "Lov om Norges Flag" ble kunngjort i Lovtidende. Det markerte avslutningen på en lang konstitusjonell dragkamp mellom Stortinget og den personlige kongemakt - den da 70 år gamle Oscar II. Flaggloven er den eneste av Norges lover etter 1814 som er blitt til gjennom "promulgasjon" (offentlig kunngjøring), etter at Stortinget hadde vedtatt den i uendret form tre ganger, og Kongen hver gang hadde nektet sanksjon. Lovens praktiske konsekvenser var at unionsmerket, på svensk betegnet som "sillsalad", forsvant fra det norske handelsflagget. Da loven trådte i kraft 15 desember 1899, ble det "rene" flagget om morgenen heist over stortingsbygningen. Stortinget holdt sitt siste møte før juleferien, og også det siste møte på 1800-tallet. Det var kanskje enkelte stortingsmenn som, idet de forlot Løvebakken ved møteslutt kl. 12, i det nye flagget så et signal om en ny tid for Norge.
Striden om flagget hadde gjennom store deler av århundret vært en symbolsak for Norges krav om likestilling i unionen, og for Stortingets kamp mot det personlige kongestyret. Det begynte under Oscar IIs bestefar, Karl Johan, som i 1821 nektet å sanksjonere et lovvedtak om det norske handelsflaggets utseende. Det forslaget Stortinget hadde samlet seg om, bergens-representanten Fredrik Meltzers genialt enkle løsning med et blått kors inne i det hvite korset i Dannebrog, ble likevel akseptert av Karl Johan som norsk handelsflagg til bruk "i de nære farvann", dvs. nord for Kap Finisterre i Spania. Lenger sør, og da særlig inne i Middelhavet, måtte norske skip seile under svensk flagg. Sverige hadde gjort avtale med, og betalte avgift til, de såkalte "barbareskstatene", Marokko, Alger, Tunis og Tripolis, slik at skip under svensk flagg skulle unngå sjørøveri.
Vel ti år senere ble spørsmålet om det norske handelsflaggets anerkjennelse "på alle hav og i alle havner" brakt fram for Stortinget. Utgangen på den saken, ført med stor energi av Hermann Foss, ble at Kongen i april 1838 gikk med på at norske skip kunne nytte det norske handelsflagget på alle avstander på "egen Resico". Denne risikoen var for øvrig blitt mindre etter at Frankrike i 1830 hadde erobret Alger, og dermed ble bedre i stand til å bekjempe sjørøveriet i Middelhavet.
Bare 6 år senere, kort etter Karl Johans død i 1844, kom Oscar Is "morgengave" til det norske folk. Likestillingen i unionen skulle styrkes gjennom innføring av et unionsmerke både i det svenske og i det norske handelsflagget. Til å begynne med, i skandinavismens tidsalder, ble unionsmerket akseptert, og det inntrådte en 35 år lang periode der flaggsaken ikke finnes på Stortingets sakskart. Men i 1879 foreslo Dagbladets redaktør H. E. Berner, gjennom Johan Sverdrup, at Stortinget skulle vedta en lov om å gjeninnføre det trefargede handelsflagget fra 1821. Det ble starten på en folkebevegelse for det "rene" flagget, som ledet fram til et lovvedtak på Stortinget i 1893. Kong Oscar nektet sanksjon, hvoretter forslaget ble gjentatt på Stortinget i 1896, med samme resultat. Tredje gangs vedtak kom i 1898. Ved fire tidligere anledninger hadde Kongen i Stockholm stått overfor tredje gangs lovvedtak fattet av Stortinget. Han hadde da bøyd seg for det uunngåelige, og gitt sin sanksjon. Men for Oscar II var flaggloven noe spesielt, kanskje fordi den ville forandre et flagg hans far hadde gitt, og som han selv "som 15 års gutt hadde syslet med tegninger til" (Einar Jansen i Norsk Biografisk Leksikon). Derfor nektet han sanksjon, men måtte erkjenne at Stortingets beslutning, i henhold til grunnlovens § 79, likevel ville bli lov. Han underskrev derfor en erklæring om å ville kunngjøre loven, noe som skjedde i Lovtidende 15. desember 1898. Ett år senere, da loven trådte i kraft, ble begivenheten feiret med fakkeltog i Kristiania og Trondhjem.
| 
